 |
| Foto: Ana Laws |
Svenskene slår Norge grundig når det gjelder innovasjon på feltet IKT og medier. Årsakene er selvsagt sammensatte, og dette handler ikke nødvendigvis at forskningen i Sverige er lenger fremme. I Sverige har man imidlertid lykkes bedre med å omsette forskning til prosjekter som drives videre fremover gjennom næringslivet.
Første dag besøkte gruppen bydelen Kista er på mange måter blitt selve symbolet på forbindelsene mellom akademia og næringsliv. Her finner vi forskningssenteret Mobile Life, som springer ut av Stockholms Universitet og finansert av det svenske “forskningsrådet” (VINNOVA).
Mobile Life
Fire seniorforskere startet instituttet for elleve år siden. Ideen var å koble teknisk forskning med de mer sosaile vitenskapsdisplinene.
 |
| Senterleder Maria Holm. Foto: Dag Roland |
Mobile Life jobber dels med store, kundeorienterte bedrifter, som f eks IKEA, men samarbeider i økende grad med små bedrifter. For tiden er de involvert med flere bedrifter som jobber med Internet og Things (IoT). Bedriftssamarbeid er nødvendig for bedre å forstå de markedsmessige forholdene som påvirker disse bedriftene.
Holm understreket krevet til at bedriftspartnerne skal bidra i prosjektene med konkrete arbeidsoppgaver. De personene som involveres er ikke inne i prosjektene som bedriftens representant, men inngår i prosjektene på mer generelt grunnlag. Mobile Life jobber ikke med oppdragsforskning, men forsøker å se fremover med en tidshorisont på mellom 5-10 år. Dette er lenger enn det som i dag kan omsettes til konkrete produkter.
Alle intellektuelle rettigheter reguleres slik at partnerne eier dette sammen. Resultatene kan imidlertid ikke eies av universitetet. Opprettes avtaler som overfører rettigheter til senteret.
Mobile Life holder til i lokaler som støtter det tverrvitenskapelige. Dvs et åpent arbeidsmiljø der de fysiske omgivelsene legger opp til at de ansatte skal kunne treffes på tvers av ulike prosjekter. På senteret jobber 25 personer, pluss masterstudenter og gjesteforskere. Masterstudentene skriver sine oppgaver ut fra sin deltagelse i konkrete forskningsprosjekter. Det er derfor vesentlig at de har plass på senteret. De selsakpene som deltar i senteret bruker også dette som rekruteringsbase.
Et eksempel er prosjektet Live Nature, der Mobile Life jobber med IKEA med utgangspunkt i barns situasjon er i store byer, der de ikke har tilgang til naturen. De gjør her forsøk med live video inn i en leilighet. En litt fremmed tanke for de fleste nordmenn, men det arter seg åpenbart annerledes i mange av verdens storbyer
LIVEling
En av de som jobber med live overføring av video er Arvid Engström og selskapet LIVEling. Engström fortalte om hvordan de så at teknologien for mobile videoopptak så smått begynte å komme, helt tilbake i 2007. Dette å et tidspunkt da det ikke fantes noen mobile enheter som kunne streame video. Likevel begynte de å se på om noe det som skjer i en flerkamera TV-produksjon kunne overføres til mobiler.
De begynte med å gjøre etnografiske studier knytte til OB-produksjoner (Outdoor Broadcasting), samt hvordan video DJs jobbet med video live. De undersøkte hvordan profesjonelle videofotografer jobber. Har det et “redaktørblikk” i forhold til hvilke bilder de søker etter og tilbyr til den som mikser sendingen?
Rundt 2008 kom en del nettjenester som gjorde det mulig å streame live fra mobiltelefonen. Svenske Bambuser et av flere eksempler. Mobile Life gjorde en innholdsanalyse knyttet til fire ulike tjenster i 2010. Funnene var at det er vanskelig å produsere live video på denne måten. 70% av innholdet som ble streamet havnet rett og slett i kategorien “feilopptak”. Det var få eksempler som demonstrerte potensialet i kombinasjonen av live video og mobil.
Engström og kollegene begynte å lage funksjonelle prototyper, der de sendte videosignalene over mobilnettet – det Engström kaller Instant Broadcasting System. I dag har de en mer moden teknisk løsning, selv om det fremdeles er en rekke tekniske utfordringer, særlig knyttet til å synkronisere videostrømmene og uforutsigbare forsinkelser.
Liveling retter seg mot aktører som allerede har et publikum som de kan nå ut til. Lenge var det små endringer i markedssituasjonen. Det var lenge fokus på enbruker livefeeder. Meekat endret imidlertid dette ved å knytte video til Twitterstømmen. Periscope kom deretter raskt om Twitters eget svar og Facebook melder seg på med sin egen livetjeneste. Facebook er imidlertid ikke like realtime som Twitter, noe som Engström mener kan ha betyening i denne sammenhengen.
Engström fortalte at selskapet ble etabler på grunnlag av en funksjonell prototype, som var tilgjengelig allerede i 2009. De har fremdeles et stykke igjen til et salgbart produkt, men det å kunne vise noe konkret gjør det langt lettere å finne eksterne interessenter.
Rettigheter
Svenske universiteter har som utgangspunkt at det er forskerne som selv eier sine resultater, men dette er en modell som ikke lar seg gjennomføre i samarbeid med industripartnere. Forskerene gir her sin rettigheter til Stockholm University Holding. Dette løser ikke alle problemer, men løsningen er god nok til at dette har funger
Mobile Life har så langt ikke opplevd problemer med at samarbeidspartnere stopper muligheter for testing. Premisset er at forskningen blir publisert. Ingen partnere har stoppet et paper f eks av hensyn til patentrettighter. Dette har nær sammenheng med at en ikke gjør ren oppdragsforskning. Oppdragene er dermed ikke knyttet til utvikling av rene produkter.
Enjoying Machines
Oscar Juhlin presenterte boken Enjoying Machines. Her benytets etnografiske metoder for å forstå hvordan teknologi endrer sosiale situasjoner i ulike sammenhenger. Juhlin påpekte at det aller meste av driverne for Internetteknologi er knyttet til ulike former for underholdning og “hedonic pleasures”. Ifølge Juhlin er det et ganske utbredt syn blant sosiologer at “enjoyment” ikke er følelser som betyr noe på ekte. Det blir snarere sett på som et uttrykk for en forenklet reaksjon på omgivelsene. En må imidlertid forstå disse bruksmåtene og hvordan engasjement og innlevelse skapes, dersom en skal kunne utvikle konsepter som faktisk har mulighet til å finne et kommersielt grunnlag.
Situated Simulation
Professor Gunnar Liestøl fra UiO var invitert med for å snakke om sitt arbeid med det han kaller situerte simuleringer. Liestøl har i en årrekke jobbet med den svenske utvikleren Tomas Stenarson, og de snakket om sin arbeidsmetode for innovasjon knyttet til det som kan betegnes som humanistisk informert mediumdesign. Liestøl tar her utgangspunkt i retorikken: dvs en designer med verbalt materiale, og utvikler en mer generell metode der utvikling, testing og evaluering av digitale prototyper ligger i bunn. Liestøl snakker her om “meningsvare”, som det nivået der mening, konvensjoner og sjangere oppstår. Meningsvarenivået griper inn i programvare, men forholder seg til, uten å endre, maskinvarenivået.
Liestøl og Stenarson var begge opptatt av betydningen av raskt å komme fram til en brukbar prototype. Først når en kan prøve noe konkret er det mulig å ta stilling til alle sider ved prototypen, evaluere og så komme videre i utviklingen. Stenarson beskrev hvordan en idefase raskt blir etterfulgt av en fase med analyse og tester. Dermed kan en raskt vurdere om det en tenker er gjennomførtbart, eller om noe eventuelt må skaleres ned.
Utviklingen av en situert simulering begynner som oftest med utgangspunkt i en terrengmodell. Deretter følger mange iterasjoner frem til endelig versjon. Prosessen drives frem gjennom kontinuerlige leveranser av modeller og annet innhold.
Global Science Opera
Den første dagen ble avsluttet av Oded Ben-Horin fra HSH. han har jobbet med et globalt kreativt klasserom, sammen med partnere i 35 land.
Prosjektet “Write a science opera” endte med en live fremføring av en opera med femten scener, der hver scene er skrevet av en gruppe i ett land, fremførst av en grupep fra et annet land.
Planlegger en årlig produksjon med nye tema. På trappene står “Ghost Particles” som involverer CERN.
En liten stemningsrapport fra dag 1:
Dag 2
Media technology and interaction design - KTH
 |
| Foto: Dag Roland |
Dahlberg snakket blant annet om betydningen av hvordan de ulike displinene former aktørene. KTH er en polyteknisk skole, men har også mange undervisere med ikke-teknisk bakgrunn.
Ulike tradisjoner kan gjøre det vanskeligere å samarbeide, noe Dahlberg diskuterer i artikkelen “Det akademiska samtalet” i boken Universitetet som medium.
KTH er i ferd med å etablere et senter som en paraply for ulike prosjekter. Håpet er å bringe eksisterende miljøer nærmere hverandre og skape et miljø der innovative prosjekter kan oppstå. Utfordringen er snarere å få eksisterende prosjekter til å samarbeide, snarere enn å skape nye prosjekter. Senteret vil ha sterkt fokus på det kryssdisiplinære, der en ønsker å legge til rette for kritisk tenkning. Dette er en tilnærming som ikke har vært vanlig ved en teknisk skole.
Forbilder er blant annet ved Georgia Tech og IRCAM i Paris
Det kommer en prosess der en må avklare maktbalansen mellom de interessene som samles. Ideen om sentrene bygger videre på prosjekter som allerede jobber på tvers, men en ønsker å formalisere dette for å kunne være mer systematisk.
Ansiktsgjenkjenning på mobilen
Professor Haibo Li begynte med å trekke linjene tilbake til 1996 og et samarbeid med Volvo der de jobbet med ansiktsgjkjenning for å detektere søvnige sjåfører.
Haibo Li jobber for tiden med et prosjekt der de ønsker å kunne skille mellom 27 ulike frihetsgrader som kan utføres med hendene. De løser dette ved å gjøre et realtime søk i en tabell med to millioner gestures. Arbeidet reiser problemstillinger knyttet til at egne firma og applikasjoner har sine egne gestures. Behov for å knesette et sett med felles gestures på tvers av ulike applikasjoner og leverandører.
Informasjonsformidling som lyd
Professor Roberto Bresin jobber mye ulike former for sonification. Han viste innledningsvis til Kramer et al Sonification (1999) og Sonification Handbook (2011).
Nebula: An interactive garment:
Prosjektet dance.dibris.unige.it undersøker hva som er de beste lydmiljøene som motiverer bevegelse?
Mot slutten diskuterte vi litt omkring begrepet “guiding sounds”. Bresin viste til hvordan det er mye enklere å justere seg inn dersom en får auditiv feedback som korrigerer feil. Viste her konkret til hvordan en fiolinist hele tiden justerer tonene. Raske korreksjoner av feil er mye enklere å gjennomføre enn dersom en baserer seg på “guiding sounds” i forkant av en ønsket (bruker)handling.
SLATE
Professor Barbara Wasson, UiB, fortalte om det nye Centre for The Science of Learning and Technology. (SLATE). Målet er å se på alle sider ved læring gjennom alle aldertrinn og ulike læringsarenaer. Senteret vil årlig motta 5 millioner fra staten, og UIB må matche denne summer. Senteret nå et totalt budsjett på 65 millioner for de første fem årene.
Wasson redegjorde for prosessen med søknaden. Et viktig grep var å skrive en kort redegjørelse der de forklarte begrepsbruken og skillet mellom learning analysis og learning analytics. Avklaring av begrepene gjorde at de i søknaden kunne fokusere på det overgripende begrepet “learning analysis”.
På sikt er målet å utvikle senteret i retning av et Centre of Learning Sciences. Dette skjer med utgangspunkt i tre prosjektgrupper
1. Assessment Innovation for Learning
- Bygger videre på eksisterende prosjekter
- Ett prosjekt ser på pedagogisk praksis og teknologi
Vil jobbe en god del med hvordan en visualiserer læring
2. Big and small data in eduaction
e-infrastructure
Vil bruke UiB som case studie, kommer en egen postdoc-stilling
Inviterer til nasjonal dugnad - diskusjon om hva vil ønsker å gjøre med “big data”, inviterer partnere
3. Research Futures
“Creative Knowledge Processes” - vil gi såkornsmidler til prosjekter for å få frem forslag til tverrfaglige forskningsprosjekter
Promo Mediadesign (2015 - 2017)
Gunnar Liestøl fortalte om arbeidet med å påvirke fremtidige utlysninger innenfor Horizon 2020. Prosjektet fikk støtte helt på tampen av VERDIKT, da det kom en utlysning om posisjoneringsmidler, nettopp i forhold til Horizon 2020.
Hensikten med prosjektet er promotere humanistisk mediedesign i forhold til kommende utlysninger. Posisjonere feltet i forhold til arbeidsprogrammet som kommer for 2017-19, gjennom å skape en felles plattform for uttalelser fra aktører i mange land.
Liestøl understreket at kreativitet er noe som kommer sterkt inn i de nye programutlysningene - her kommer blant annet spillbransjen sterkt inn. Få prosjekter som forbinder forskningsinstitusjoner og industri. Stort fokus på “arts”, som gjerne må dreies mot medier og humanistiske fag. En ønsker generelt kommersialisering. Samtidig må vi som forskere være oppmerksomme på hva slags bindinger som kan oppstå og hvem en velger å ta med fra industrien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar