Gunnar Yttri introduserer UH-nett Vest, som et frivillig, men forpliktende samarbeid mellom UH-institusjonene på Vestlandet, knyttet til forskning og undervisning.
Grete Netteland. Lite IT-miljø ved HiSF, samarbeid utad er derfor viktig.
Nettfyk - forslag til eit forskningsprosjekt i Sogndal og London
Lars Nyre
Teknologi
som blir bygd av ingeniører, IT-utviklere oa. og som fungerer på bestemte måter
Redaksjonelle prosedyrer
som blir praktisert av profesjonelle medieprodusenter, inkludert lærere
Brukeradferd
som er perseptuelt fortolkende, og som forholder seg til både teknologien og innholdet.
knyttet til vanlige folks bruk av mediene
Ny teknologi har en spredning, som tilsier at anvendbare og modifiserbare enheter er allmenne. teknologien blir slik sett en integrert del av den kulturelle konteksten.
Brukeratferden blir svært kompleks, knyttet til individuell opplevelse og fortolkning, i det den forholder seg til teknologien.
Menneskers atferd forholder seg alltid til en kontekst, der vi foreslår å fokusere på tre trekk:
- Geografi
konkrete trekk ved terrenget, som henger tett sammen med hvordan vi forflytter oss - Transport
Ulike transportsystemer - Folkesetting
Bosetningsmønster, transportbehov, demografi, sosiale relasjoner mm
Forskningsspørsmål: Hva slags forskjell utgjør disse variablene i folks opplevelse og bruk av smarttelefoner?
Store aktører, som Facebook og Google, tester ut ny teknologi i stor skala. forskere kan gjøre det samme, om enn i mye mindre skala. Teknologi kan introduseres i en kontekst, der en så ser hva som skjer, og fortolker dette.
Viktig å unngå at introduksjonen av nå teknologi ikke blir introdusert som et ultimatum. Forskeren må være åpen.
“A visible pattern of soundwaves”
A visible pattern of sound waves. Sound waves are emitted from the horn at the extreme left and focused with the acoustical lens near gentleman's right hand. (Knight, 1960, p. 80 and Bell Telephone Laboratories, now www.lucent.com)
|
Sogndal og London- svært forskjellige langs alle de tre (geografi, transport, folkesetting)
En sekvens av handlinger som informantene skal gjennomføre
Trenger opptil 32 informanter ved hver lokasjon
Metodiske utfordringer
Plassene man velger blir vanligvis kritisk. Må i alle fall ha god dekning med trådløst internett.
Under testen vil vi gjøre kvalitative intervju, spørreskjema og loggføring. Gjerne oppfølgingsintervju en stund etter at selve forsøket er avsluttet, for dermed å avdekke om eventuelle endringer har varighet i tid.
Hvilke ressurser trengs?
Bindene lovnader om arbeidsinnsats.
Avtale om fordeling av publiseringsrettigheter
Reisemidler og midler til leie av utstyr mm
Avgrenset tidsrom
Geografisk læringsløype. I Sogndal har man elever og studenter på alle nivå, knyttet til et konsentrert geografisk område.
Knytte informasjon til nye studenter til det stedet de enhver tid befinner seg.
Forholdet mellom å bruke ferdigprodusert innhold og det å produsere innhold selv.
Interessant om en kan spore en utvikling over tid, i overgang mellom status som elev og student.
Gjerne en app / programvare som i ettertid vil kunne brukes, både av lærere og elever.
“Campus Media”
Johnny Flaten
Medieelever i vgs som innholdsprodusenter - Ungdomsbedrifter
Campus media -- elevproduksjoner for ulike bestillere
I utgangspunktet arbeider elevene for 130,- per time, pluss 10% overhead.
Elevene lærer mye, noe en gjerne kan ta inn over seg i høyere utdanning når dett gjelder hvordan en møter disse som studenter i høyere utdanning.
Kan være interessant å være med i et forskningsprosjekt, ikke minst dersom det er prosjekter som peker frem mot fremtidige produksjonsmåter.
Arbeider litt med animasjon, men ikke 3D. Har tradisjonelt hatt tyngdepunkt innen visuell kommunikasjon, og hele tiden bred kompetanse knyttet til filmproduksjon.
Digitalisering og digital formidling av historiske kilder
Snorre Øverbø - Fylkesarkivet i Sognn og Fjordane
Digitalisering og formidling
St mld 24. (2008-09) - Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv
Eksempler på digitalisering og formidling
Formanskapsprotokoller
Fotoarkiv etter Håkon Njøs og Samson Brathole
I tilfelle Brathole har man lokalt gjort et innsats, ledet av en dyktig innsamlingsleder, som gjør at så godt som alle bildene har opplysninger, som har kommet inn fra brukerne.
Fotografiene er nærmest verdiløse i seg selv, men får stor verdi i det en kan tilføre metadata.
Europeana local
Europeana favnet kun de store institusjonene, som riksarkeivene, og de små arkivene og museene fallt utenfor. Europeana local er tenkt å bøte på dette. I alt 30 partnere, fordelt på 27 land, står for innholdet.
Rettigheter til bilder: Standardrett, der europeana har en visningsrett, men all annen rett må tas opp med eierinstitusjonen.
Formidlingstjenester
Viser til fylkesatlas.no
Prosjekt med vestlandsforskning der man kunne vise bilder og spille av lyd på hurtigbåten gjennom Sognefjorden.
Har de diskutert en mer radikal tilnærming til gjenbruk, ala Flickr Commons?
Stort arbeid å kontakte alle rettighetshaverne, samtidig som det hefter stor usikkerhet omkring hvilke rettigheter som arkiveierne faktisk besitter.
Plenumsdiskusjon - Muligheter for samarbeid
Tredjeårsstudenter i volda skal arbeide med nye medier - dette skjer i høstsemesteret. Spennende for disse å arbeide med praktisk rettede forskninsgprosjekter. 40 studenter.
Jmf tidligere erfaring med Lokanytt.
Ved Sognadal vgs er det andreårselevene som arbeider med entrepenørskap. Skal noe skje på våren, bør dette være før påske.
Friluftsstudentene i Sogndal. Interessante fordi de beveger seg på steder utenfor allfarvei.
Skille mellom brukere og produsenter, også “prosumere” - jmf interesse og fokus på snøskred, som tar opp i seg mange forhold knyttet til lokasjon.
Volda har et verdensarvstudium. Internasjonale studenter, med koblinger mellom reiseliv og kulturarv.
Arbeider med “place branding”, der en kan se for seg å koble eksisterende data med brukerskapte data.
Kartdata fra Digital Norge er i praksis vanskelige å anvende.
Et første prosjekt kan dreie seg om å finne ut hvilke muligheter og bruksområder som benyttes i forhold til den teknologien som er tilgjengelig i dag.
Fylkesarkivet SF kan tenke seg å arbeide med en løsning for mobile medier. har tradisjonelt fått midler fra tidligere ABM-utvikling. I søknadssammenhenger er det alltid en stor fordel med samarbeid på tvers av ulike sektorer.
I Volda savner man et bredere samarbeid om master-utdanninger. Dette samsvarer godt med visjonene for UH-nett Vest.
Norgesuniversitetet - trolig gode muligheter for å få penger til et prosjekt der man benytter mobile medier som knytter eksisterende data til spesifikke undervisningsformål.
SAK -
Lokalhistorie for barneskoleelever, i form av en “app”, der lærerskolestudentene står for innholdet, medieelevene på videregående står for produksjon, teknologimiljøene i Bergen leverer rammeverket. Fylkesarkivet kan tilby innhold, samtidig som de er interesserte i innhold som elevene produserer.
NCE-tourism- mulig finansieringskilde
VRI-prosjekter
Hva vi enn gjør bør noen drive forskning på alle de prosessene som foregår, slik at det ikke bare blir et utviklingsprosjekt. Gjerne knyttet til en avgrenset antall “teknologiske ting”.
Kan ikke utvikle noen ny teknisk løsning på kort sikt. Er avhengig av midler. Må dermed basere oss på tilgjengelig teknologi.
Nettverket vil få penger til driften, noe som kan brukes til seminarer, møtevirksomhet mm
Hvordan organisere nettverket videre?
Lokalavisa 3.0 - Arild Nybø
Stort filtreringsbehov, gitt en “informasjonsoverflod”
NRK Sogn og fjordanes fylkessleksikon
Firda-agentane
Bedre lokale nettsteder med mindre ressursbrruk enn i dag
Nedgang på 6,5% for papiravisene ifølge TNS gallup
Nettugavene har vokst med 7%.
VG omsatte for 3,5 millioner i mobilannonser i fjor, mens tallene for 2011 forventes å bli 25 millioner
Avisene lager for mange saker som ikke krever journalistikk. Saker som gjelder alle, er pikante, “kunne ha hendt meg”, kjendiser, avvik fra normalen
“Klikkhoreriet” ødelegger for de lokale nyhetsnettstedene:
- trenger få nettsteder, som favner veldig bredt
- minst 90% manuelt arbeid daglig
Bedre nyheter
- fokus på geografisk nærhet, vanlige mennesker
- mange spesialiserte nettsteder, men syndikering av innhold
- relativt lite manuelt arbeid
“Vi må kjenne- eller kjenne oss igjen”
Lokalavisene etteraper tabliodene både på papir og nett
- bygger ned lokalredaksjonene
- tjener fremdeles penger på papir
- lokallavisene burde ikke tillate irrelevante annonser. Skyldes sentraliserte annonsenettverk.
- forsøker å kjempe mot sosiale medier
“- Vi kan ikke gi bort innholdet gratis”
Dersom papiravisenes nettutgaver kun blir tilgjengelig gjennom betaling, svarer 13 prosent at de vil betale, og 30 prosent sier at de kanskje vil betale.
Løsningen er å sette nettet først!
- mobilen er alltid med meg
- vi blir vant til å få nyheter umiddelbart
- nyhetene kommer til meg
- enklest mulig tilgang til det jeg er interessert i: - der jeg bor, fag, underholdning
Trenger journalistene, men de må begynne å arbeide på andre måter
pipes.yahoo.com - la inn norske RSS-feeder, filltrerte på alle sider som inneholdt “facebook” - http://nb-no.facebook.com/fjesboka.info
Annonserte for tusen kroner, fikk deretter fra 5.000 til 35.000 brukere i løpet av tre uker, nå har dette økt til 50.000. Tjener ikke penger på dette, men får en kanal som kan utnyttes.
Finnes hundrevis av nettstader, bare på Voss, som hver for seg inneholder interessant informasjon. Privatpersoner, organisasjoner, det offentlige, bedrifter, andre nettaviser, sosiale medier mm
automatisk filtering, styrt etter journalistiske prinsipper
I tillegg legger sentraldesken i gannelag inn egenprodusert innhold i nyhetsstrømmen - en person gjør jobben for mange
Datastømmene blir manuelt og automatisk kategorisert
- stikkord
- geodata
- tilhørighet
Ferdig layout, ikke vekt på brukertilpasning - de tar seg ikke tid
Åpne API gjør at strømmene kan spres på mange ulike plattformer
Erfaringer fra fjesboka.no: Folk klikker ofte ikke på sakene, men begynner å kommentere saken ut fra overskrift og ingressen >> korte oppsummeringer har et marked
Vinneren er en blanding av automatikk, og manuelle journalistiske vuderinger
Entrepenørskap som lokal digital formidling
Per Jarle Sætre og Eivind Rogne
Entrepenørskap fokuserer i dagligtalen på de økonomiske drivkreftene
Innenfor læringsfeltet har entrepenørskap en videre betydning - kunnskap tilpasset fremtidens utfordringer
Handlingsplan - Entrepenørskap i utdanningen
entre - pre - neur
lede - foran - den som utfører - den som går foran den som utfører
Entrepenøren fant man i kolonitidens Europa, først og fremst i det militære - erobreren
Den industrielle revolusjon - entrepenøren er den sam frakter, bygger og produserer. entrepenørskap, slik det forstås i dag, er i stor grad forankret i 1800-tallets virkelighet
Hvordan arter entrepenørskap seg i informasjonsamfunnet?
- dynamisk og sosial prosess der ideer omformes til praktiske, målrettetde akriviteter. handler om den enkeltes muligheter til å realisere sine ideer.
Jmf EU-kommisjonenes definisjon av entrepenørskap, 2001
Sosiale entrepenører - finnes innen frivillige lag og organisasjoner
Kulturentrepenøren - bygge opp kulturbasert næringsvirksomhet
Entrepenørskap i utdanningen
- utvikle personlige egenskaper og holdninger, som sosiale ferdigheter, evne og vilje til initiativ
- lære fag gjennom entrepenørielle arbeidsformer
- kunnskaper og ferdigheter om de økonomiske forutsetningene
Digitaltfortalt.no
Viktig å utvikle entreprenørielle holdninger, selv om man ikke arbeider med å skape sin egen arbeidsplass
IKT-støtta læring & mobil teknologi
Grete Netteland
TEL - Technology Enhanched Learning
Byggwiki-prosjektet
Forsøk ved Øyrane vgs, der en ville ta vekk de tradisjonelle lærbøkene
Lære gjennom samarbeid - dele kunnskap - bygge kunnskap sammen
Elevene ønsket en rask måte å finne betydningen av faglige begreper
Utfordringer knyttet til tradisjoner, frykt for merarbeid, må lære teknologien - tar tid å endre holdninger. Krever mye av de som engasjerer seg. Må ha et skikkelig innhold for å få full nytte
Skoleutvikling: Skjer interessante ting innenfor klasserommet, men medfører ikke skoleutvikling. Ledelsen må være involvert, og være villig til å ta styring.
Mobil læring
Mike Sharples (2010: 236)
Quinn & Cartwright (2009)
Læreren vil alltid være en sentral person, som må være komfortabel med de tekniske løsningene og føle eierskap til prosessen.
GIS er skrevet inn i den nye læreplanen. Kan skape et behov for gode opplegg som lar lærere oppfylle målene.
www.svt.ntnu.no/geo/Doklager/.../ProgramNGS_GISiSkolen.pdf
Kart i skolen - http://kartiskolen.no/
Hva den “fllinkeste gutten i klassen” - http://maps.google.com/?
Lokativ journalistikk - Et kritisk perspektiv på Lokanytt
Kjetil Vaage Øie
Finnes få eksempler på lokasjonsbasert journalsitikk.
Lett å geotagge artikler, men med Lokanytt brukes dette til å endre nyhetstilbudet etter hvert som brukeren beveger seg
Tre soner: 0-100 meter (det du gjerne kan se), 100-500 meter (dit du lett går) og i bygda (over 500 meter). Ulike versjoner for de forskjellige sonene På stedet - I nabolaget - I byen
Gjort fire feltforsøk med ulike vinklinger, der man har sett på
- produksjon
- brukervennlighet (konsept og applikasjon)
- brukeropplevelse av nyhetstekster
- tekstanalyser (under arbeid)
Rundt tusen tekster er produsert for systemet
Produksjon av nyheter
- Veldig annderledes enn vanlig journalistikk
- vanskelig å skille mellom versjonene (sonene)
- Kun noen saker passer denne formen
- Lokanytt engasjerte brukerne
- liker informative saker
- nytteverdi
- elsker gode bilder
- må være tydelige forskjeller mellom versjonene
- folk liker å bli guidet
- folk liker følelsen av at nyhetene er personlig rettet
- brukerne er ikke bekymret for overvåking
- kun 2 av 32 hadde problemer med å lese på mobilen mens de gikk
- studentene hadde ingen problemer med å bruke den tekniske publiseringsløsningen
Argumenter mot
- vanskelig å fylle tekniske løsninger med godt innhold
- bare noen nyehter passer formatet
- hvordan forholde seg til emosjonelle grenser
- privatliv og posisjonsdeling
- de fleste er fornøyde med å lese nyheter på PCen
- folk vil hamer informasjon en hard news
- journalistene må tilpasse seg et nytt format (igjen)
- Tidkrevende
Nyhetsterskelen senkes betraktelig, til fordel for lokasjon som bestemmende kriterium
Problemstillinger knyttet til videre arbeid
- hva skjer med journalistikken slik vi kjenner den
- Etterprøvbarget når man måler underveiserfaringer
- Sone-problematikk
- Skal vi sammenligne lokativ journalistikk med tradisjonell journalsitikk?
- Hva som skal defineres som journalistikk er stadig mer uklart
- Mangler komparative perspektiver
Ville den samme informasjonen engasjert like mye, dersom den ikke var stedfestet?
Klarer brukerne å skille mellom informasjon (historiske fakta, restaurantbeskrivelser, brukervurderinger etc) og journalistikk. - Behov for å gjøre flere undersøkelser i folks hverdag, gjerne over lengre tid
Brukerne utviklet umiddelbart lesestrategier. det mest hensiktmessige var å bevege seg fra det som var langt unna og så nærme seg. Utviklet en slags “zoome-inn”-dramaturgi. Kunne ikke lese den stedsspesifikke saken uten å bevege seg fysisk inn i den aktuelle sonen.
Forslag om å produsere andre medietyper enn tekst. Stort potensiale knyttet til lyd. Lettest å få til et forsøk med skrift og bilder.
Lojo-connect - lydbasert journalistikkhttp://lojoconnect.com/
Blir vist til http://www.conspiracyforgood.com/
Nettfyk
Lyd fremstår som det området hvor det er enklet å få til noe som både tar opp i seg lokasjon og dokumentaristiske uttrykk på en måte som ikke stiller seg i veien for oppelvelsen av stedet.
AR med video er koomplekst, og fungerer per i dag ikek godt nok. Samtidig vet vi at følelsesmessige effeketer er enklere å trigge ved hjelp av lyd. Jmf radiodokumentaren.
Komponenter:
Lydbilder satt sammen av looper som varierer i volum med avstand (posisjon) og panoreres i forhold til orientering (kompassretning). Forutsetter bruk av ørepropper / headset. På bestemte lokasjoner blir så “nyhetsinnslag”, intervjuer mm spilt av.
Anders Løvlie - textopiahttp://textopiablog.wordpress.com/category/textopia/
Annet relevant prosjekt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar